Historikk over Borrehaugene, Voldgårdene og kirkestedet

Det er ikke først og fremst de flotte gjenstandsfunnene som har satt Borre på det arkeologiske Europakartet, ei heller store og omfattende utgravninger. Som vedlegg 1. til helhetsplanen foreligger en sammenfatning av all arkeologisk virksomhet som er kjent og dokumentert på Borre. Der oppgis kilder og referanser til litteratur. I denne innledningen skal det kort listes opp hva som er gjort, når det er gjennomført og hvem som har hatt ansvaret.

Dokumentasjonshistorie 1832-1988

Den første billedgjøring av Borre som historisk sted ble utført av kunstneren Johannes Flintoe i 1832. På stikket til Flintoe ses Skipshaugen, dvs. haug nr. 1 og en nå ødelagt haug, nemlig haug nr. 2. Begge disse haugene var like store som de øvrige haugene, men begge ble ødelagt før år 1900.

Kobberstikk av Borreparken fra 1832

Borreparken i 1932, kobberstikk av Johannes Flintoe.

 

Skiphaugen på Borre ble utgravd av vegvesenet. De brukte haugens løsmasser til vegbygging vinteren 1851-52. Antikvar Nicolaysen dokumenterte rester av en skipsbegravelse fra vikingtid i haugen ved sin ettergravning i mai 1852.

Det ble tegnet to kart over Borre hvor haugene ble markert. Kartene ble tegnet av Daae. Dokumentasjonen av kulturminnene på Borre ble anno 1852 gjennomført på en tilfredsstillende måte (Nicolaysen 1854).

Kart over Borreparken fra 1852

Kart over Borreparken anno 1852. Av I. R. Daae

 

I tilveksten til museet i Christiania for året 1885 står det listeført et funn: ”Ved Borre kirke?”. Det dreier seg om et funn med klebersteinskar, munnbitt, stigbøyle og rangle av jern. Funnet dateres til midten av 900-tallet og må anses å være fra en aristokratisk grav, i og med at stigbøyler er et kjennetegn på person med høy rang. Det er ikke godt å avgjøre hvor disse funnene ble gjort, men en kvalifisert gjetning er at funnene kan komme fra Haug 2 i forbindelse med bygging av jernbane.

Det er ingen tvil om at professor Brøgger var arkitekten og hjernen bak opprettelsen av ”Nasjonalparken” som sikret de store haugene vern. Det finnes omfattende litteratur om opprettelsen av parken, som ikke skal utredes i en arkeologisk gjennomgang. Brøggers arbeid gjennom 1920 årene medførte også noen arkeologiske undersøkelser. I 1927 sendte han ut et par av sine studenter, Bjørn Hougen og Eivind Engelstad, for å utføre arkeologiske undersøkelser i åtte av de mindre haugene i Borreparken. Undersøkelsene resulterte i meget få gjenstandsfunn. Disse haugene inngår som del av den forsknings- og formidlingsbaserte utviklingen av Borreparken som omtales i helhetsplanen. Samtidig med deres undersøkelser befarte de den pågående utvidelsen av potetkjelleren i Spellemannshaugen. Det ble funnet et par jernringer, antagelig av en rangle, men ellers fant ikke arbeidsfolkene noe i denne storhaugen.

Etter gravningene i 1927 ble det ikke foretatt arkeologiske inngrep før i 1978-1979. Da skulle potetkjelleren som var etablert i Spellemannshaugen fjernes og haugen skulle restaureres. Etterundersøkelsen ble ledet av professor Sverre Marstrander. Det foreligger fotografier fra undersøkelsen, men for øvrig ingen annen dokumentasjon foruten en datering av en trekullprøve.

 

Forrige artikkelRegistrering av kulturminner Neste artikkelOseberghaugen - en stratigrafisk historie
Vi trenger din hjelp!
Hei, vil du hjelpe oss til å få bedre hjemmesider? Vi trenger din tilbakemelding! Din identitet vil holdes skjult. Klikk her for å svare!