Kaupang

Kaupang var en handelsplass (en kaupang) som lå ved Kaupangkilen i Viksfjord, 5 km utenfor Larvik. Kaupang betraktes som Norges første by, og man antar at det på 800-tallet kan det ha bodd 400–600 mennesker der. Den ble grunnlagt på samme tid som de første vikingangrepene satte inn på De britiske øyer og på kontinentet. I sin samtid ble stedet trolig kalt kaupangen i Skiringssal

Fotografi av Kauapngkilen

Kaupangkilen anno 1994. I dag er det ingen synlige spor av den en gang så aktive handelsbyen.

Arkeologisk historikk
Utgravninger på området bekrefter at Kaupang ble etablert rundt 800 e. Kr., på et område der det ikke var etablert bosetning fra tidligere. Bosetningsområdet strekker seg langs datidens strandlinje, som lå ca. 3,5 m over dagens. På det største var bosetningen 750 m lang og bredden varierte mellom 20 og 90 m. De sentrale delene var organisert i parseller. De mer perifere var løsere organisert, og later til å ha hatt annen funksjon enn de sentrale. Kanskje var de i bruk bare periodevis eller i sesonger. De nordligste delene av området ble en gang i siste halvdel av 800-tallet, eller i begynnelsen av 900-tallet, lagt ut til gravplass.
Kaupang var i bruk fram til omkring 950. Da opphørte aktiviteten, tydeligvis ganske raskt, men det ser ut til å ha vært en viss virksomhet rundt 950-70-årene. Området vokste deretter til med skog. Mot slutten av middelalderen ble stedet for størsteparten dyrket opp.

Funn fra Kaupang
De arkeologiske funnene fra Kaupang vitner om at en rekke ulike håndverkere hadde tilholdssted på området. Smeltedigler, støpeformer, støpeavfall, støpemodeller og noen halvferdige blysmykker er spor etter smykkestøperne. Over 120 kg med slagg stammer fra jernsmedenes verksteder. Vevtyngder og spinnehjul viser til en omfattende produksjon av tråd og tekstil. Små biter av rav med kuttmerker, påbegynte og halvferdige ravperler, tyder på at Kaupang også kan ha vært tilholdssted for en ravsmed. Det er funnet nærmere 1000 fargerike glassperler. Enkelte feilproduserte glassperler, glasstaver og råglass i form av mosaikkbiter viser at mange av perlene har blitt laget på stedet.

Ovale spenner fra vikingtide, funnet på Kaupang

Smykker fra Kaupang

 

Videre forteller en rekke gjenstander om stor handelsvirksomhet på Kaupang. 10 kg kleberstein, 300 bryner og 6 kg råmateriale til bryner viser til en betydelig handel med andre områder i Norge. Noen perler har reist langt før de kom til Kaupang. Arkeologer har funnet glassperler som har blitt laget i Midtøsten og i Middelhavsområdet. Perler laget av halvedelsteinen karneol kom fra områdene rundt det Kaspiske hav eller Svartehavet. Til Kaupang kom frankiske drikkebegere av glass og keramikk-kar fra Rhinområdet, Danmark og områdene langs sydkysten av Østersjøen. Flere mynter er også funnet på stedet, først og fremst frankiske og arabiske (kufiske) sølvmynter. Én av myntene er en romersk bronsemynt som var en antikvitet alt på Kaupangs tid.

Hvorfor ble Kaupang nedlagt?
Arkeologer legger til grunn flere forklaringer på hvorfor Kaupang tilsynelatende ble så brått nedlagt, blant annet at landhevning og gjenslamming gjorde havnen i Kaupangkilen ubrukbar, og at virksomheten derfor måtte flyttes. En annen teori baseres på historiske og politiske grunner som går ut på at Vestfold var under dansk overherredømme i merovingertiden (ca. 570 – 800 e.Kr.). Det var derfor på dansk initiativ at Kaupang ble grunnlagt i årene rundt 800. Mye tyder på at dette overherredømmet svant hen i løpet av første halvdel av 900-tallet, og det kan være en viktig faktor til at virksomheten på Kaupang gradvis forsvant. Da det danske kongedømmet, særlig under kong Harald Blåtann, igjen vant terreng, ville danskene åpne nye handelssteder i Norge, men denne gang ikke ved Kaupang. Mot slutten av 900-tallet ser man sakte men sikkert oppkomst av byer som Skien og i Oslo, men da er det snakk om bydannelser av en annen og mer regulert art enn det som er tilfellet i Kaupang.

Forrige artikkelThere are no borders from space Neste artikkelRegistrering av kulturminner
Vi trenger din hjelp!
Hei, vil du hjelpe oss til å få bedre hjemmesider? Vi trenger din tilbakemelding! Din identitet vil holdes skjult. Klikk her for å svare!